Hva er egentlig min plass? Dette
spørsmålet ble veldig vanskelig. Jeg klarer ikke å tenke over hvor jeg hører
hjemme. Jeg tenkte først på fjellet, hvem elsker ikke å gå turer å kjenne frisk
luft, men så kom jeg til å tenke på at jeg egentlig hater det. Eneste grunnen
for at jeg går tur er for å trimme. Forhåpentligvis få en litt fitt rumpe.
Så kom jeg til å tenke på at
hvem elsker ikke å sitte i sengen med en god film på TV, men litt potetgull og
brus eller i beste fall en god bok og te. Så kom jeg frem til at jeg ikke
klarer å sitte i ro så altfor lenge, jeg blir rastløs og får dårlig
samvittighet for at jeg ikke gjør husarbeid eller er sosial. Hva med venner,
har jeg ikke min plass i vennegjengen? Svaret er nei, igjen, jeg er nok ikke
den mest sosiale. Blir rett å slett sliten av å være rundt mennesker. Kjenner
at den sengen frister veldig.
Hva med hjemme mitt, er ikke
alles plass i hjemmet der de vokste opp. Eller den plassen de alltid ser
tilbake på. Men igjen, svaret blir nok nei. Jeg elsker å komme hjem etter en
slitsom dag, men samtidig ønsker jeg ved første anledning å få en egen plass.
Oppleve verden og skape historier. Kjenne at jeg faktisk lever. Og det er vel
akkurat her ”min plass” er. Det å skape ting.
Jeg elsker å være kreativ,
gjøre noe med alt som strømmer gjennom hodet mitt. Jeg har så mange tanker jeg
vil få ut. Derfor elsker jeg å male. Bare la det som er der komme ut.
Resultatet blir (som regel) alltid bra. Jeg elsker å dra ut på små skogsturer
og ta utrolige vakre bilder. Eksperimentere med teknologien som er der og som
det antagelig vil bli mer av. Jeg elsker å sitte på mac’en å finne inspirasjon
til nye ting jeg kan lage i Illustrator. Når maskinen kan kjøre flere program
samtidig er jeg i himmelen. Sitte i sofaen med mac’en på fanget, hunden under
føttene og musikk på lav styrke.
Jeg har gjennom hele
oppveksten elsket å gjøre kreative ting. Fra skriving til foto. Bare jeg får ut
min kreativitet så kan ”min plass” være hvor som helst.
